Verdig fredsprisvinner?

Nå har Barack Obama, verdens største krigsherre paradoksalt ankommet Oslo for å motta Nobels fredspris. Til tross for hans nylige beslutning om å sende 30.000 flere amerikanske soldater til Afghanistan.



Dette undergraver troverdigheten til fredsprisen. Dessverre er det ikke bare ”vår mann” (Jagland) som har foreslått Obama, men vår utenriksminister Gahr Støre, sier samtidig at «Norge slutter opp om» Obamas strategi. Vi bor altså i et land der det å sende ungdommer ut i verden for å drepe kvinner og barn er en anerkjent og foretrukket måte å skape ”fred” på.

Ærespresident i Norges Fredsråd og forfatter av boka «Nobels vilje», Fredrik S. Heffermehl har fastslått at Obama - bryter med prinsippene i Alfred Nobels testamente. Der står det at fredsprisen at skal tildeles "den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser".

I USA møter Obama motstand fra organisasjonene MoveOn, som var en av Obamas mest kjente støttespillere gjennom valgkampen, og Veterans for Peace, som har forfattet et brev til Obama der opptrappingsplanen karakteriseres som "en krig mot vanlige folk, både her i USA og i Afghanistan", med en advarsel om at en fortsettelse av krigen vil medføre store tap av menneskeliv for begge nasjoner.

Jeg har sans for mye av det Obama har sagt og tenkt å igangsette - spesielt i forhold til helsereformen. MEN, krigsherjingene han står i spissen for, tar jeg sterk avstand fra!

Kilde: Klassekampen

Årets julevask

Nå er det snart jul igjen, det medfører som kjent en del styr med vasking, baking og gavehandling. I år orka jeg rett og slett ikke tanken på å vaske til jul, men det gjorde heldigvis Liama. Tom Fuglår som tipset meg om henne, jeg var skeptisk, som alltid, men bestemte meg for å gi henne en sjanse.

Etter å ha brukt ett par timer på å rydde og sortere papir dro jeg på joggetur, så fikk hun fortsette uten min innblanding. Jeg skulle jogge med Odd Arne, å vi ble som vanlig sittende ved kjøkkenbordet hans med kaffen en god stund før vi kom oss av gårde.

Når jeg kom hjem fra joggeturen min var det skinnende rent i hele huset, adventsstaken var henta funnet frem og det brant levende lys i stua. I sofaen satt Laima og smilte, hun hadde sannsynligvis venta en god stund på meg, men sa bare: ”I was starting to get worried for you”.

Laima er en kvinne i 30årene som kommer fra Litauen, hun er vel det mange vil betegne som en ”lykkejeger”. Hun snakker godt engelsk og kan noen Norske ord, er både flittig og trivelig - jeg ble i alle fall meget fornøyd med jobben hun gjorde, og hun var fornøyd med å få lov til å gjøre den.



Hun leter etter en passelig leilighet og jobb, og kan godt tenke seg å slå seg ned her på Snåsa. Hun har en del erfaring med malejobber, og fortalte at hun godt kan tenke seg avløserjobber, men helst av alt vil jobbe i en butikk.

Jeg synes det er veldig positivt at det kommer unge positive mennesker hit, som ønsker å bli en del av samfunnet vårt. Derfor synes jeg det er viktig at vi strekker ut ei hand og forsøker å gjøre det mulig for henne og bo og jobbe her. For interesserte kan jeg formidle telefonnummeret hennes.

For at vi skal kunne ta imot nye sambygdinger må vi ha boliger og tilby dem, dette synes jeg derfor var en fin påminnelse om at jeg må øke presset på den politiske eliten i bygda for å få igang sosial boligbygging i kommunens regi. Det hjelper ikke på den negative befolkningsutviklingen hvor mye bolyst vi har, om vi ikke har noen boliger å tilby.

Ordførere som vil ofre villaksen

Ordførerne Helge Andre Njåstad (Frp) i Austevoll og Hans Stølan (Ap) på Frøya er ærlige å sier at de gjerne ofrer villaksen til fordel for oppdrettsnæringa - når skal stortingspolitikerne begynne å si det rett ut?


Oppdrettsnæringa medfører store samfunnsmessige kostnader. Ødeleggelsen av villaksstammen resulterer i store utgifter til villakspleie og rotenonbehandlinger - som også medfører en økologisk trussel. Rart om det ikke også snart vil bli en vesentlig premieøkning på forsikring grunnet rømminger, sett i forhold til ”forurenser betaler” prinsippet.

Oppdrettsnæringa bør landbaseres - en slik produksjon av laks vil kunne gi fisken et økologistempel. Laks er en billigvare, så her skulle det være mye og gå på!

Føre var prinsipp og økologisk bærekraftighet er et fellesansvar vi som forvaltere av naturresursene har. Tør vi og kan vi ta tak i dette og utarbeide realistiske planer slik at vi kan stå samlet om en slik politikk, eller skal vi bare la det skure og gå?

Her kan du se dokumentarfilmen:The global reach of the Norwegian salmon farming industry
http://puresalmon.org/draft_video_10262009.html

Kampen for villaksen

Hvor var TA når våre markedsliberaliske politikere forsøkte på å bedra fylkestinget med vranglære og faktafeil? Hvor blir det av den kritiske journalistikken? For alle leserne som ikke var til stede på fylkestinget anbefaler jeg å se på fylkeskommunens web opptak, for TAs oppsummering gir et unyansert bilde på det som faktisk foregikk. For dere andre skal jeg forsøke og oppsummere litt.

Skogmo fra senterpartiet fremførte Trude Holm sin interpellasjon, og hevdet blant annet at oppdrett av laks er en effektiv måte å produsere mat på! Er det effektiv produksjon å bruke 2-3 kilo fisk på å produsere 1 kilo fisk? Mulig det er kostnadseffektivt, men det er absolutt ingen effektiv utnyttelse av naturresursene. Senere anfører han at samarbeid mellom interessentene, og en genbank med påfølgende ”villakspleie” skal redde villaksen.

Fylkesråd Kjerkol ga oppklarende svar, og pekte på at den faglige og økonomiske oppfølgingen av oppdrettsnæringen er et statlig anliggende. Hun bekreftet problemet med lus og rømning, og mener at vi må etterstrebe å få en bærekraftig oppdrettsnæring. Hun løfter også frem samarbeid mellom interessentene som en farbar vei. Jeg er ikke uenig i viktigheten at et slikt samarbeid, men stiller spørsmålstegn med verdien på dette sett i forhold til maktforholdet mellom næringslivsgigantene og friluftsmennesket.

Så entret Høyres Grøtting talerstolen, og fulgte opp med den ene uttalelsen verre enn andre. Først anklaget han de som har satt fokus på de problemene oppdrettsnæringa representerer for å utgjøre en økonomisk trussel for næringa. Slik jeg ser det bør oppdrettsnæringa drives slik at virksomheten tåler dagens lys. Så gjør han ett forsøk på å føre forsamlingen bak lyset - med å hevde at næringa har lyktes med å ta grep om luseproblematikken, og at dette har ført til en vesentlig reduksjon av lakselus. Grøtting peker også på problemet med kilnotfiske, og hevder at det må være elveeiernes ansvar å kjøpe opp disse kvotene.

Når SVs Monsen senere viser frem en tabell fra mattilsynet som viser det motsatte, velger Grøtting i neste innlegg og moderere seg til at det har blitt bedre i resten av landet. Dette Fylkestings ansvarsområde er som kjent Nord-Trøndelag. Monsen gjør også et tappert forsøk på å realitetsorientere fylkestinget, og kommer med en rekke konstruktive forslag om forskning, rømmingsikring, sterilisering og dialog. Det er viktig at vi får avklart hvilken konsekvens det har for laksen at smolten passerer en vegg av oppdrettsanlegg i trondheimsfjordens munning. Det mest positive i tillegg til Monsens iherdige innsats for villaksen, var når Grøtting kunne synes å bli grepet av en smule frykt og eller muligens samvittighet – han avsluttet i alle fall med å si at han ikke ville bli ”tatt for” å snakke oppdrettsnæringas sak.

Nullvisjon og hjelpetelefon

Jeg vil på vegne av Mental Helse Nord-Trøndelag takke Sara Kveli for et godt initiativ når hun velger å sette fokus på selvmord. Tanken om en nullvisjon for selvmord har full støtte fra Mental Helse.

Selv liker jeg best å betrakte fenomenet selvmord slik Emile Durkheim beskrev det, som "et symptom på samfunnets mentale helse". Mellommenneskelige relasjoner har ikke den samme plassen nå, som den hadde før i tiden. Kanskje er det derfor over dobbelt så mange velger å ta sitt eget liv nå, enn i 50-årene. (SSB) Folk har ikke like mye tid til å lytte til hverandre. ”Hvordan står det til” har for lengst blitt en triviell frase der man ofte ikke vil høre det, om svaret er negativt. Selv om vi alle vet at det er da man har størst behov for å få snakke med noen.

Når utfordringene blir for store og livet føles vanskelig - kan det være godt å snakke med noen som har tid til lytte, og som kan gi råd og informasjon. Kveli etterlyser et nødnummer for mental helse. Det eksisterer faktisk allerede: ringer du 81030030 kommer du til Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon. Her møter du telefonvakter med forskjellig bakgrunn og utdannelse, men som har livserfaring og ønske om å være et medmenneske for den som ringer. Vaktene har oversikt over lokale hjelpetilbud i hele landet, som de kan videreformidle kontakt med. Våre telefonvakter har selvfølgelig taushetsplikt.

Vil FrP gjeninnføre gapestokken?

TA har igjen valgt å fokusere på en FrPers bruk av sosiale media for å henge ut folk. Denne gangen er det fylkesordfører Alf Daniel Moen som får gjennomgå. Frperen Ole Berget hevder at Moen ikke er i stand til å tale uten manus, samtidig som han gjør hva han kan for å undergrave fylkestingets integritet ved å mer enn insinuere mangel på profesjonalitet.

Nok en gang synes jeg Berget er ute på tynn is, men det er kanskje greit at det er anledning til å vise frem sine holdninger for offentligheten. Det er i alle fall vanskelig for meg å forstå at "folk flest" ønsker ett samfunn med mer mobbing. Vi må jobbe for et inkluderende samfunn der folk respekterer hverandre. Jeg tenkte å svare Berget når han skrev i TA om "lommemannen", som han ville kastrere. Man kan synes hva man vil om avvikere av ulike slag og gjerne fremføre sin mer eller mindre gjennomtenkte politikk om dette - men å gå ut i media som politiker for å henge ut et enkeltmennesket er ikke annet enn etisk og moralsk forkastelig.

Frp gikk til valg på å kaste et enkeltmennesket ut av landet. Nå forlanger de at ett annet enkeltmennesket skal kastreres. Dette er forkastelig at en politiker går ut i media og sier noe slikt. En politikere er folkets talerør, om det faktisk er slik at folket ønsker å gjeninnføre bruken av gapestokk synes jeg det er betimelig å løfte debatten på det planet. De gamle middelalderlovene ble revidert i 1848, og da ble bruk av gapestokk avskaffet……vil Frp gjeninnføre den?

http://www.t-a.no/nyheter/article100040.ece

Om "Invitasjon til sosiologi"

I 2008 begynte jeg på Hint som på et årsstudium i sosiologi. Jeg viste ikke helt hva jeg ville, eller jeg hadde en ide om hva jeg ville oppnå, men ikke hvordan. Nå vet jeg litt mindre hva jeg vil, men litt mer om hvordan jeg skal komme dit. Om det er positivt er jeg usikker på, men det sies at jo klokere man blir, jo mindre forstår man at man egentlig vet.

Den første boka på pensum var Peter Bergers: "Invitasjon til sosiologi". Selv om det er en pensumbok, så anbefaler jeg den for alle. Det er en engasjerende bok med ett lettfattelig språk og en humoristisk måte å skildre den brutale sannhet på. Det gikk opp noen lys for meg når jeg leste den. Det jeg reflekterte mest over den gangen var måten han tydeligjorde at samfunnet vårt faktisk styres av vold. Berger har etter utgivelsen blitt en kjent sosiolog, og ikke overraskende spesialisert seg på religionssosiologi. Jeg er ikke enig med Berger i alt, men jeg er glad jeg fulgte hans invitasjon til sosiologi.